I kjelleren min..

finnes mange skatter. Jeg er så utrolig glad for kjelleren min. Har lurt på hvordan kjellerløse mennesker takler hagemøbler, gamle sko (det kan jo være at jeg får lyst til å gå med dem igjen), ski, leker, fryseboks og gamle skatter. Joda, jeg kjenner til at det finnes både loft og bod og uthus og garasje, men de slår vel ikke en stor og god kjeller? Eller? Lekene blir så godt som nye etter et par måneder i lekelageret i kjelleren. (og ja, jeg er helt enig i at unger i dag har alt for mye leker. I dette huset har det bare vært kjøpt leker i 4,5 år, ca. Hvor skal vi gjøre av dem i de kommende 5-10 årene vi fremdeles kommer til å få leker i hus? Aner ikke. Det er fullt allerede.)

Men tilbake til skattene; vi overtok svigerforeldrene mine sitt hus, som igjen hadde overtatt sine foreldre/svigerforeldre som igjen... osv. Altså; her ligger gamle redskaper i uthuset fra barnas tippoldefar, for litt siden hjalp jeg våren med å lette plattingen for de siste isflak med en spade med samme tippoldefars initialer risset inn i håndtaket. Sjarmerende; og forpliktende. Vi kan ikke bare finne ut at vi vil selge og bygge oss et nytt funkishus om den lysten skulle bli stor. Tror jeg. Nå er kanskje ikke en gammel rusten spade for så store skatten å regne, men bordet jeg skrev om på eldstemanns rom, er jeg superglad i; det samme med den gamle reklamen i blikk. Vi har gamle, håndlagde lamper i uthuset, stått der siden huset ble bygd. I dag var jeg i kjelleren og fant noen gamle kasser jeg tror jeg vil lage hyller av på kontoret når det blir ferdig. Her er bilde av dem:

Men når sant skal sier så samler det seg jo alltids litt søppel også. Eller jeg vet ikke helt om dette er søppel, for det er den gamle lampa jeg hadde over spisebordet. Kjøpt på auksjon for veldig lite, fint det, men jeg har ikke en forhandler å levere den tilbake til for reparasjon... For plutselig begynte den å leve sitt eget liv. Når vi sto opp på morgenen sto lampa på. Til å begynne med trodde hver av oss at det var den annen part som hadde vært sløv og glemt å slokke kvelden før, men etter noen dager med litt ergrelse, skjønte vi at det ikke var forklaringen. Den begynte å dimme seg opp og ned av seg selv i økende tempo inntil den sloknet hen for godt. Åh, som jeg savner den lampa! Den ga stemningsfullt lys til sene kvelder, godt lys til papirarbeid og hobbyvirkomhet. Forhørte meg hos flere forhandlere, men ingen kunne hjelpe meg å reparer ei lampe med touchsystem og dimmer. Så nå ligger den her; i påvente av et lite mirakel:

Her ser dere hvordan lampa egentlig fortjener å vise seg frem:

Bildet er fra herstal.dk

Jeg har vel egentlig sagt at det i huset vårt ikke befinner seg så veldig mye i sjangeren shabby chic. Da lyver jeg egentlig; i kjelleren min finnes det masse! Ei stor, gammel badebalje i blikk; sånn som mange har fine påskeliljer ol i; sånn ei har jeg i vaskekjelleren. Til skittentøy... Noe sier meg at det er å kaste perler for svin. Ellers finnes det ei gammel kremfarga smårusten kjøkkenvekt, ei såpeskål i blikk, litt potter og diverse. Kanskje det blir bilder senere; når jeg har funnet plass til perlene i bedre omgivelser :)