Barndommens små skatter

Har tatt en liten tur i nedpakka barndom; det er rart å finne igjen (nesten) glemte minner. Ekstra stas er det å finne porselen til min nye samling:) Schaeferhunden med bedende blikk er et par år eldre enn meg. Tror mamma må ha surret litt, for den er merket med navnet mitt og årstall før jeg er født. Hm. Ellers er det fint å se at all merkingen av bøker, leker og gjenstander hun har gjort, som irriterte meg smått før, har gitt meg noen små aha-opplevelser nå.

Perleugla, stakkar, fløy i kjellerdøra for mange år siden. Heldigvis fikk de stoppet den ut. Jeg er glad i ugler. Kanskje fordi mormor også er det? Hun er en ivrig uglesamler; dvs hele slekta samler ugler til mormor. Da blir det litt ugler etterhvert....med 5 barn, 10 barnebarn osv.

Disse to har jeg fått etter oldeforeldrene mine. Jeg var så heldig å ha oldeforeldre til jeg var godt voksen; jeg var i midten av 20-årene da de døde. Oldefar og jeg hadde et fint forhold. Han hadde alltid noen små skatter til meg når jeg kom på besøk. Eller det hendte vi tok turen opp på øversteloftet. Der fikk jeg av og til lov å velge med meg en ting hjem. Å, det er fine minner å ha:) Oldefar var kjapp i replikken, og oldemor kunne spør om mangt.. En gang satt mamma i telefonen med oldeforeldrene mine. De var på linja begge to med hver sin telefon, i samme stue. Oldemor spør mamma om de snart kommer til å bli tippoldeforeldre. (Hun tenkte på meg, som hadde fått meg kjæreste). Oldefar er kjapt på banen med at det kan de bare glemme; de har drops mot denslags i våre dager. Og takk for det; mine to holder for meg. Oldeforeldrene mine fikk 5 gutter og 1 jente. Jeg skulle forresten gitt mye for å gå på oldefars loft og velge fritt i dag....